Vokste opp i fosterhjem og på institusjoner

‍En vanskelig oppvekst gjorde at Erik Pedersen (29) fylte livet med rus og opprør. Men da han til slutt hadde mistet alt, fikk han livet tilbake av Jesus.

– Jeg ble født inn i en familie som var belastet med rus og utfordringer. Da jeg var tre år gammel, flyttet jeg og broren min til et barnehjem. Senere gikk ferden til en fosterfamilie der vi bodde i ni år. Det var en fin kristen familie, men jeg savnet min biologiske familie, sier Erik Pedersen (29). Han er opprinnelig fra Bergen, men bor i dag i Sandefjord.

Den første delen av livet var svært turbulent. Frem til Erik var 18 år, bodde han hos to fosterfamilier, ved tre institusjoner, samt en rekke kortere opphold over alt. Broren, Kenneth, bodde på hele åtte institusjoner.

Turbulent ungdomstid

På ungdomskolen begynte Erik med alkohol og hasj, men senere ble det sterkere rusmidler.

– Jeg kom inn i et dårlig miljø og var stadig på søken etter noe mer. Det var veldig turbulent i ungdomstiden med mye flytting og rus.

Etter ungdomsskolen begynte han å jobbe som lærling ved etblikkenslagerfirma, men det ustabile livet gjorde det vrient å fortsette.

– Jeg bodde i et nytt fosterhjem, og ofte stakk jeg av på kveldene for å dra på fest, og jeg kom ikke tilbake før neste dag. Det hendte at fostermoren min måtte hente meg hos politiet.

Tragisk beskjed

Til slutt sendte barnevernet ham til en institusjon for ekstra vanskeligstilte ungdommer på Sørlandet.

– De ønsket å få meg vekk fra det dårlige miljøet, men det hjalp lite, for jeg søkte stadig etter rus. Etter hvert begynte jeg å bruke sterkere stoffer som ecstasy, heroin og amfetamin.

Livet ble ikke noe bedre da Erik en dag fikk telefon fra broren om at faren deres var død. 

– Det var tragisk, for vi hadde nylig fått kontakt med ham igjen etter flere år med fravær. Selv om han slet kraftig med alkohol, ønsket jeg at vi skulle bli enda bedre kjent.

Mistet alt

Da Erik ble 18 år, flyttet han hjem til Bergen igjen. Han var nå blitt myndig og overgitt til seg selv. Den første tiden bodde han på ulike steder som hos familie og venner. Lettere ble det ikke da Erik en dag kom hjem til stemoren sitt hus og fikk se en rekke brann- og politibiler stå på utsiden. Hele huset hadde brent ned, og alt av Erik sine personlige eiendelen var gått tapt. 

– Etter det hadde jeg ingen ting, og jeg måtte bruke gamle klær etter min far. Jeg så helt tragisk ut. NAV fikk ordnet en plass på en campingplass der jeg bodde av og til. På det verste måtte jeg bo ute.

Kjente Gud kalle

Erik forteller at han alltid har hatt en tro på Gud. Den første fosterfamilien var kristen og der hadde han lært om Jesus og Bibelen. Moren hans kjente også til Evangeliesenteret, og nå maste hun stadig om at Erik måtte legge seg inn.

– I denne perioden opplevde jeg en veldig åndelig kamp i livet. Jeg kunne kjenne at Gud kalte på meg, men jeg hadde alltid vært en sta person og ville leve mitt eget liv med rusen.

Jesus i øynene

En dag var Erik på besøk hos sin mor. Han var trøtt og sliten, men fikk en god dusj og varm mat.

– Er du ikke sliten og lei Erik? Hva tenker du om å dra inntil Evangeliesenteret? spurte hun.

– Jeg svarte egentlig «nja», men min mor ordnet en plass. Uka etter kom jeg inn på et av mottakene. Senere ble jeg sendt til Granlien. Jeg kunne kjenne en atmosfære av Guds nærvær over stedet. Allerede første dagen kom jeg i prat med en beboer som vitnet om Jesus.

– Hva har du å tape? Se på deg selv, du har ingen ting i livet! sa han.

– Det var sant. Da vi ba frelsesbønn, opplevde jeg å bli fylt med en glede og fred.

– Wow, jeg kan se på øynene dine at du er blir frelst, sa mannen. Da jeg så i speilet, kunne jeg selv se at de glinset. Jesus hadde flyttet inn, sier Erik og smiler.

– Jeg merket raskt en forandring og begynte å se livet på en helt ny måte. Plutselig var verden ikke grå og trist lenger. 

Livet tilbake

I tiden etter ble Erik døpt og han fikk flere sterke opplevelser meg Gud. 

– Etter et halvt år flytte jeg tilbake til Bergen og fikk både leilighet, jobb og sertifikat. Livet endret seg totalt. Jeg pleier å si: -Når jeg ville leve livet slik jeg ville, da mistet jeg alt, men da jeg ga livet mitt til Jesus, fikk jeg alt!

– Jeg opplever egentlig at det har vært en nåde over livet mitt hele tiden. Gud har vært der, selv om det har hendt mye vanskelig. 

Drømmer

Erik forteller at livet har gått litt opp og ned, også etter at han ble frelst. Han har hatt noen mindre tilbakefall, men aldri brukt sterke rusmidler igjen.  

– Av og til kan det komme tanker om hvordan et perfekt liv burde være, men jeg blir stadig minnet om at det beste i livet er å ha Jesus. Han har frelst meg!

I dag bor Erik på Mjølløst Gård som drives av menigheten Troens Ord i Sandefjord. Der bor folk i fellesskap for å bli gjenopprettet, utrustet og disippelgjort.

– Jeg hjelper til med mye praktisk arbeid blant annet klippe gress, rake løv, vasking, samt er aktiv i menighetsarbeidet. Der spiller jeg el-gitar og er med på alt av møter. Nylig var jeg med og pusset opp det nye kontaktsenteret i Sandefjord.

– Hva drømmer du om?

– Den siste tiden har Gud bedt meg bruke el-gitaren min mer, noe jeg også selv har ønsket. I tillegg vil jeg fortsette å hjelpe til på Mjølløst Gård. Jeg har en drøm om å jobbe med mennesker, kanskje med ungdommer. Det blir spennende å se hvor Gud leder meg.

Tekst: Dag Buhagen

Foto: Dag Buhagen / privat