Vi MÅ gjøre noe nå!

Sigurd Bylund, bestyrer på Østerbo, merker absolutt konsekvensene av myndighetenes prioriteringer på rusfeltet. I flere måneder har Evangeliesenteret opplevd et større trykk enn vanlig. Nå ber han om hjelp til å få åpnet en ny avdeling “ASAP”.

‍

Oftere enn før får Østerbo henvendelser fra folk som har startet prosessen med rehabilitering andre steder, men som plutselig står uten behandlingsplass før de har kommet i mål.

Nedleggelse av behandlingstilbud, reduksjon av økonomisk støtte fra det offentlige, kortere behandlingstid på statlige rusklinikker er noen av årsakene til at flere og flere rusmisbrukere ber Evangeliesenteret om hjelp til å få livet på rett kjøl, forteller Bylund.

‍

Rask respons er viktig

Det å raskt kunne ta imot de som ønsker hjelp til å bli rusfri, har alltid vært en av Evangeliesenterets sterkeste sider. Bestyreren av Østerbo, det største av Evangeliesenterets 5 rehabiliteringssentre, ser nå et akutt behov for flere plasser.

- Det meste ligger til rette for at en ny avdeling kan åpnes i løpet av kort tid. Det eneste vi mangler er økonomiske midler til å pusse opp. Vi har huset, vi har arbeidere og vi har et avrusnings- og rehabiliteringsopplegg som fungerer. I over 40 år har vi sett tusenvis av nedbrutte sjeler få et helt nytt liv.

Sigurd er tydelig engasjert og fortsetter med ektefølt bekymring i stemmen:

-Spesielt nå som det går mot vinter og jul, er det vondt om vi må avvise mennesker i nød fordi vi mangler penger.

‍

Ønsker å ruste opp, ikke ned

Den hjertevarme bestyrerens største ønske, er å utvide kapasiteten. 2023 og 2024 har vært rekordår hva gjelder overdoser. Antall rusmisbrukere som virkelig sliter, blir flere og flere og yngre og yngre.

- Vi i Evangeliesenteret står midt i krisen. Gjennom våre kontaktsentere i små og store byer i hele Norge, ser vi hvordan de tunge rusmiljøene utvider seg rett foran øynene våre. Vi ser at vi må gjøre mer av det vi er gode på, for å unngå at enda flere mennesker dør av overdose mens de venter på behandlingsplass. Vi som står midt oppi det, ser at vi må gire opp og skape flere plasser nå.

‍

Mer ansvar på de frivillige

Det er ikke et ukjent fenomen at myndighetene overlater mer og mer av ansvaret for de svakeste i samfunnet til frivillige organisasjoner. Det eneste vi kan gjøre, er derfor tro, håpe og be for at flere får øynene opp for Evangeliesenterets verdifulle arbeid og vil være med å dra lasset. Hver sjel er dyrebar for Gud og vi har ikke tenkt til å gi opp kampen. Vi vet at det er mange der ute som vil stå i kampen med oss, og det er vi evig takknemlige for. Hva som ville skjedd om Evangeliesenteret i likhet med flere andre rusavvenningsklinikker måtte legge ned driften, tør ikke Sigurd Bylund å tenke på engang.

- Det ville vært virkelig ille, mener han og takker hver giver på vegne av seg selv og hele Norge.

‍

Giverne gjør samfunnet en stor tjeneste

Det er åpenbart at en skattebetaler bidrar mer til samfunnsutviklingen på en positiv måte enn en rusavhengig. Gjennom årenes løp har Evangeliesenteret sett hvor mye potensial som ligger i de utslåtte, og målet med rehabiliteringen er ikke bare å hjelpe rusavhengige til å bli rusfri. Rehabilitering på Evangeliesenteret handler om gjennomrettelse av hele mennesket slik at de blir i stand til å leve gode, meningsfulle liv etter endt opphold.

Evangeliesenterets faste givere og andre støttespillere gjør derfor samfunnet en stor tjeneste ved å støtte arbeidet regelmessig. Det er en slags gudstjeneste i seg selv å bidra til at mennesker blir hentet ut fra det mørkeste mørket slik at de får den hjelp og støtte som trengs for å få en ny plattform der de kan vandre i gode gjerninger, i stedet for i rus og kriminalitet.

-De enkeltmennesker som hjelper Evangeliesenteret økonomisk, gjør rett og slett en tjeneste både for Gud og for mennesker. De er i Gudstjeneste hver bidige dag, og vi kunne ikke klart oss uten deres hjelp. Det er bestyrerens ærlige betraktning på den saken.

‍

Kommunene støtter ikke som før

Helt fram til for noen få år siden, var det ikke uvanlig at kommunen støttet den enkelte beboer ved å dekke utgifter til rusavvenning og rehabilitering på Evangeliesenteret, om den rusavhengige var motivert for det selv.

Sånn er det ikke lenger. I dag er det ikke mange av beboerne som får dekning fra kommunen. Sigurd Bylund anslår at det kan være så lite som 1 % av beboerne som får økonomisk støtte, og peker på trang kommuneøkonomi som forklaring på hvorfor. Hans inntrykk er at kommunene heller veileder folk inn i Lar systemet, eller henviser til statlige tiltak med behandlings-varighet på mellom 3 og 6 måneder, fremfor å bevilge plass på langvarige rusinstitusjoner. Så lenge det kan tilbys nødbolig, ruskonsulent og korte opphold på rusavvenningsklinikker, har myndighetene i teorien oppfylt den plikten de har til å hjelpe. Problemet er bare det at ingen av de tiltakene hjelper særlig mange fram til et nytt liv.

‍

Helheten er avgjørende for varig endring

Den erfarne lederen av Østerbo, som er et av Norges største rusrehabiliteringssentere, mener at politikken som føres nå ikke er bærekraftig på sikt. Sigurd har fortsatt til gode å møte en rusavhengig som har gått fra å være narkoman til å bli samfunnsnyttig borger på 3 måneder. Hans erfaring er at det er mer enn en rusfri periode som skal til for at et menneske som har levd et hardt liv skal få tilbake verdigheten og troen på seg selv. Det å bli kvitt traumene, skylden og skammen er like viktig som å bli kvitt rusen mener han. Han har klokketro på at Evangeliesenterets helhetlige tankegang med rusavvenning, rehabilitering og utdanning er noe av det beste som tilbys på markedet.

‍

Forutsigbarhet ved hjelp av fastgivere

Den joviale og jordnære sørlendingen som i dag er bestyrer på Østerbo, var selv alkoholiker og slet med angst og depresjon som følge av livsstilen. Det var en venn som tok grep og hjalp han inn på Evangeliesenteret. Han mener selv at han fikk hjelp i grevens tid og at det var helt avgjørende for at han klarte å leve videre. Med sin egen historie friskt i minne, ber Sigurd derfor helt oppriktig og med stor frimodighet om at hver den som forstår alvoret av den situasjonen Norge står i med tanke på økende rusmisbruk og ungdomskriminalitet, vil bli faste givere til Evangeliesenteret.

Det å ha økonomisk forutsigbarhet ved hjelp av fastgivere, hjelper Evangeliesenteret til å tilpasse seg og reagere raskere. Det å ha en trygg økonomi i bunnen er viktigere nå, enn noen sinne.

Sigurd er redd for at myndighetene bare vil fortsette å kutte i bevillingene på rusfeltet, og håper av hele sitt hjerte at Evangeliesenteret, sammen med Evangeliesenterets venner, givere og støttespillere skal klare å unngå forringelse av tilbudet, selv om mange andre tilbud i rusomsorgen gjør det.

Det er nå vi må stå sammen og gå mot strømmen. Evangeliesenteret kan og vil kunne ruste opp og ikke ned ved hjelp av sine givere. Ingenting vil være bedre enn det. Tusen takk for din viktige gave <3