–Jeg var på vei utfor stupet!

‍Carlos Waaler Johnsen (38) vokste opp i en kristen familie, men endte opp som kriminell og rusavhengig. På Evangeliesenteret fikk han livet tilbake, og i dag jobber både han og kona med mennesker som sliter med blant annet rus.

Tekst: Dag Buhagen

Foto: Dag Buhagen / privat

– Min far var eldstebror i en menighet i Saltnes, og jeg var derfor mye på kristne møter som ung. Livet med Gud var fint, men i tenårene opplevde jeg at troslivet raste sammen da noen kristne ledere skuffet meg veldig, sier Carlos Waaler Johnsen (38). Ennå er det Håp er på besøk i Grimstad der han og kona, samt deres to barn har bodd i snart ett år.

– Vi flyttet fra Fredrikstad i fjor, men trives godt på Sørlandet. Jeg jobber turnus i Oslo, så det blir litt pendling foreløpig, sier han.

På misjonstur

Carlos forteller at han som 15-åring begynte å sniffe bensin.

–  Det ble en daglig «greie», helt til jeg besvimte og måtte på sykehus. Senere ble både hasj og alkohol en del av hverdagen min.

Etter noen år med rus begynte Carlos å lengte tilbake til tiden da han levde nært til Gud. Han sluttet å ruse seg og begynte på bibelskole.

– Det var veldig bra, og vi reiste på misjonstur til Brasil der jeg vitnet om Jesus og sto på. Da jeg kom tilbake til Norge, falt jeg dessverre tilbake til det gamle livet, men denne gangen ble det mye verre.

Kriminell

Da Carlos begynte som lærling, ble han raskt introdusert for amfetamin av noen kolleger.

– I starten syntes jeg det var fantastisk, men etter en tid kom både depresjon og angst. Da søkte jeg hjelp i enda flere rusmidler.

For å finansiere forbruket, ble kriminalitet en del av hverdagen til Carlos.

– Jeg drev en del med kjøp og salg og innkreving av penger.

Mistet jobben

Da Carlos var 21 år gammel, flyttet han til Haugesund. Han var da blitt sterkt rusavhengig, og både forbruket og kriminaliteten eskalerte. Carlos var stadig i klammeri med politiet, og flere saker lå og ventet på sin dom. Først da Carlos ble stoppet av politiet med 3,2 i promille, mens han kjørte om kapp med rushtrafikken, ble det brått slutt.

– Til da hadde jeg faktisk klart å kombinere jobben som rørlegger og livet med rus. Nå som jeg mistet sertifikatet, kunne jeg ikke jobbe mer. Det var en kristen venninne fra Karmøy som meldte i fra til politiet. Jeg var rasende på henne, men situasjonen ble likevel et slags vendepunkt, og jeg er derfor glad for det i dag.

Uventet politihjelp

En dag i 2012 var Carlos innom et kristent møte i Haugesund der han møtte ei dame som han dro kjensel på. Damen var nemlig politi og hadde arrestert Carlos noen ganger tidligere.

– Vi snakket sammen om situasjon min. Hun ville hjelpe meg, så jeg kanskje kunne få tvungen rusbehandling i stedet for fengsel. Betingelsen var at jeg kontaktet Evangeliesenteret. Jeg skjønte at livet mitt var i ferd med å gå utfor stupet, og så derfor en mulighet til å få orden på livet.

Sekser i alle fag

Den første tiden inne på Østerbo var tøff. Mange år med rus hadde belastet kroppen, men snart begynte Carlos på Østerbo videregående skole.

– Der fikk jeg god hjelp av noen fantastiske lærere. Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde mer mellom ørene enn jeg trodde.

Tidligere hadde Carlos fått karakterene to og tre på skolen, men da skoleåret var omme, gikk han ut med toppkarakteren seks i alle fagene.

Carlos forteller at han hadde flere sterke opplevelser med Gud på senteret, noe som har betydd mye for kristenlivet.

– Disse opplevelsene har ristet tak i meg åndelig sett. Jeg har alltid vært en skeptisk person, men Guds så nok at jeg trengte noen erfaringer som ikke kunne bortforklares.

Sint på Gud

Før vi går videre i historien til Carlos, retter vi fokuset over på en helt annen person, nemlig Ida (36), som i dag er Carlos sin kone.

– Jeg vokste opp i et kristent hjem i Telemark, men som ung ble jeg mye mobbet og hadde det ikke greit. Allerede som 11-åring ønsket jeg å ta livet mitt. Familie flyttet til Fredrikstad for å skifte miljø, men etter hvert ble det likevel mye rus og festing, forteller hun.

Ida hadde stor lidenskap for musikk. Til slutt droppet hun ut av videregående og satset fullt på musikken.

– Det gikk veldig bra, og jeg begynte å gjøre en karriere. Jeg ga ut album og var i ferd med å få kontakt med flere store artistnavn da jeg plutselig ble veldig syk. Utbrent og skuffet dro jeg hjem til familien, men der ventet mer motgang. Min far var blitt kreftsyk, og livet ble ikke noe bedre med det.

Budskap fra barn

Moren til Ida maste stadig om at datteren skulle bli med på møte i Evangeliekirken Østerbo.

– Jeg var skuffet og sint på både Gud, mennesker og livet. Til slutt ble jeg likevel med. Jeg tullet meg inn i et sjal, så ingen skulle se hvilken tilstand jeg var i, forteller hun.

På møte var det en liten gutt på rundt åtte år. Hvis noen skulle overbevise henne om Gud, måtte det komme fra et slikt barn, tenkte hun.

– Under møtet reiste gutten seg faktisk opp og hadde et budskap fra Herren. Da tydningen kom, var det rett inn i mitt liv. Gud møtte meg kraftig i det møtet, sier Ida.

– Du er min svigersønn!

Midt opp i det hele la Ida merke til Carlos som spilte trommer.  Han la også merke til jenta som hadde kommet inn på møtet innpakket i et sjal.

– Jeg trodde først hun var muslim, sier Carlos og ler.

Uka etter var det kvinne møte i menigheten. Carlos spilte trommer igjen, men nå var ikke Ida til stede. Det var derimot hennes mor. Etter møtet hilste moren på Carlos. Det var da Gud talte til moren om hvem mannen med trommene snart ville bli.

– Jeg tror du blir min svigersønn, sa moren før hun gikk.

Både Carlos og Ida ler av situasjonen:

– Det var jo helt sprøtt å si. Det er vel sånne «profetord» man egentlig advarer folk å komme med, men jeg ble jo både gift og hennes svigersønn, sier Carlos og ler.

– Jeg fikk helt hetta da mamma kom hjem og fortalte hva hun hadde sagt. Hun hadde gitt ham telefonnummeret mitt, men snart ble vi sammen, og etter to år giftet vi oss.

Hjelper unge

Idag er Carlos ansatt som miljøterapeut og tiltaksansvarlig ved barne- og familieetaten i Oslo kommune.

– Det er Oslos mest kriminelle ungdommer som kommer inn til oss. Jeg føler at erfaringa fra ruslivet, har vært nyttig å ha med seg i møte med ungdommene, fordi troverdigheten øker. På den måten opplever jeg at Gud har vendt det vonde til noe godt i livet.

Også Ida har kontakt med folk som har slitt med rus.

- Jeg er ansatt som jobbspesialist i NAV mot mennesker under 30 år, som har slitt med rus og lignende, men som ønsker seg inn i arbeid. Men det hadde vært gøy å jobbe i Evangeliesenteret en gang, sier hun og smiler.

Guds nåde

Carlos forteller at det hender han møter folk som roser ham for endringene i livet sitt.

– Jeg har ikke vært flink, men fått vanvittig mye hjelp av Gud, familie, venner og ukjente. På Østerbo lærte jeg om viktigheten av å kjenne sin nye identitet. Min identitet skal ikke være rus lenger, og jeg er ikke «Carlos - tidligere narkoman». Jeg har fått bruk for erfaringen fra det gamle livet, men det er ikke min identitet nå. Jeg kjenner ikke lenger Carlos som ruste seg. I dag er jeg en ny skapning i Jesus, og livet med ham er fantastisk!

‍