Hjelpen kom på bristepunktet

Da rusen på nytt hadde fått overtaket og spiralen fortsatte med full fart nedover, hadde Glenn gitt opp håpet. Hjelpen fikk han på bristepunktet. I dag er han saksbehandler på Brubakken, Evangeliesenterets nedtrapningssenter for LAR. Han ønsker å bruke resten av livet til å vise andre veien ut av den onde sirkelen han selv var fanget i.

RØYKET HASJ FOR Å DØYVE SMERTEN
-Bestekameraten min frøs i hjel på nyttårsaften da jeg var 19 år. Sorgen var overveldende, jeg klarte ikke takle følelsene. Oftere og oftere ble hasj noe jeg brukte for å døyve smerten, og derfra gikk det fra det ene rusmidlet til det andre.
Kokain og sprøyter med amfetamin ble dagligdags. Det ga ikke lenger noen befriende følelse. Glenn var fanget, han bare måtte ha det.
Den ellers så sjarmerende og utadvendte ungutten ble tynget av skam. Allerede på et tidlig stadie av rusavhengigheten skøyv han gode venner fra seg og vendte seg mot rusmiljøet i Telemark.

RUSEN KONTROLLERTE MEG
Glenn skjønte fort at rusmisbruket ikke var noe han klarte å kontrollere, eller komme seg ut av på egenhånd. Han la seg inn til statlig avrusning da han var 24år og klarte å gjennomføre. Rusfri og full av pågangsmot begynte et nytt kapittel med forlovelse og egen leilighet, så kom svineinfluensaen og rammet familien hardt. Glenns lillebror på 11 år mistet livet som følge av viruset, og den vonde sorgen tok nytt tak.

SPREKK PÅ SPREKK
- Etter at lillebror døde, var veien tilbake til ruslivet kort. Selv om jeg hadde vent meg av med rusen, manglet jeg verktøy til å mestre følelser. Det å se familien min i sorg var så tyngende at jeg bare rømte tilbake til rusen og miljøet jeg kom fra. Jeg gikk på en skikkelig vond og langvarig sprekk, forteller Glenn åpenhjertig. Årene gikk. Rusmisbruket tæret på psyken, fysikken og selvbildet. Det ble inn og ut av ulike behandlinger og til slutt var alt bekkmørkt. Håpet var forsvunnet helt.

MAMMA GA ALDRI OPP
Til tross for store rus utfordringer hadde Glenn bevart et godt forhold til moren. -Mamma så meg fortsatt som den gutten jeg var før jeg ble rusmisbruker, og hun prøvde alltid å hjelpe meg. Etter å ha sett meg prøve og feile utallige ganger, sa hun til slutt noe hun hadde hørt av en venninne: - Det eneste som kan hjelpe deg nå Glenn, det er at du legger deg inn på Evangeliesenteret og blir frelst.
Moren min var ikke kristen på den tiden, og jeg hadde aldri forventet å høre noe sånt av henne. Allikevel, i det øyeblikket hun sa det visste jeg at hun hadde rett. Tiden var inne. Jeg ville gi Evangeliesenteret et forsøk.

37 ÅR OG LIVSGLAD
5 år etter han tok imot hjelp fra Evangeliesenteret er Glenn Morten Høen Lyngmo 37 år og superfornøyd.Han bobler over av livsgnist og fremtidshåp. Han er i full jobb og bruker sin rus bakgrunn til å hjelpe andre ut av elendigheten. Han synes det er fantastisk at han ikke lenger behøver å skamme seg over alt han engang har sagt og gjort. Han oppfatter hele sin livsreise som et godt bevis på at Gud kan vende de verste ting om til det beste for dem som elsker Gud. Kunsten er å spille på lag med han som har skapt oss og som bare vil oss vel mener Glenn. Han snakker av erfaring.

KANSKJE IKKE SÅ DUM ALLIKEVEL
- Da jeg som hadde lang fartstid som rusavhengig gikk ut av Østerbo Videregående skole med 5,3 i snitt, tenkte jeg: Jeg er vel kanskje ikke så dum allikevel. Det var et stort øyeblikk. I mange år hadde Glenn sett på seg selv som ubrukelig, men den hjelpen, støtten og motivasjonen han fikk på Evangeliesenteret var noe helt annet enn han hadde opplevd på andre institusjoner tidligere. Når man kan komme ut av rusbehandling med et vitnemål. Noe håndfast, noe nytt å bygge livet på, så utgjør det en enorm forskjell mener Glenn og fortsetter entusiastisk.:- Evangeliesenteret er helt unik på den måten. Alle får tilbud om utdannelse og utvikling uansett hvilket nivå de er på. Evangeliesenteret har kompetanse til å tette igjen alle hullene et menneske sliter med.

SÅ PÅ KRISTNE SOM GÆRNE
-Før jeg ble kristen, så jeg på de kristne som noen gærninger. Jeg var nesten redd for å bli sånn, men det som er så rart, er at når man finner troen på Jesus, så finner man også svar på alle livets store og små spørsmål. I løpet av de siste fem årene som troende, har jeg opplevd mer av det gode enn jeg noen gang kunne drømt om. De siste fem årene har vært bedre enn alle de gledene jeg har opplevd i hele mitt liv til sammen. Jeg er utrolig glad for at jeg tok det steget.

100% FRI FRA LAR*
Med Gud på laget og troen på Jesus i hjertet, har Glenn også fått troen på andre mennesker. Uansett hvor mørkt det ser ut og hvor jævlig livet har vært og hvor lenge det har vart, så kan alle som vil få en ny start med Gud kommer det overbevisende fra en som selv har opplevd det på kroppen. I jobben som saksbehandler på Brubakken som er behandlingssenter for folk som har bestemt seg for å bli helt rusfri og  som sakte men sikkert trapper ned på LAR, er Glenn overbevist om at de som vil, får det til på Evangeliesenteret. Han henviser til Sven Roar Simensen som er bestyrer på Brubakken som nok et godt eksempel. Sven Roar som nå er sjef på Brubakken, var selv LAR pasient i flere år. Etter å ha vært på Evangeliesenteret  ble han satt istand til å drive hele nedtrappingssenteret. Det er mange i LAR systemet som ikke tror at sånt er mulig. Men det er det altså. På Evangeliesenteret behøver man ikke gjøre all jobben selv, man får både naturlig og overnaturlig drahjelp, og det utgjør hele forskjellen mener Glenn. Han oppfordrer alle som vil ut av rusen til å gi Evangeliesenteret en sjans. Selv om det å bli rusfri er en lang og hard prosess, så er det absolutt verd det strevet. Et meningsfult liv i frihet venter på den andre siden. Hvis det var håp for meg, er det ennå håp for deg avslutter Glenn og haster videre for å ønske en  ny beboer velkommen.

‍