Hadde en tøff oppvekst

Tor Erik Abrahamsen (57) vokste opp i Vennesla med en far som var alkoholiker, og en mor som også var med på en fest.

‍

Tekst og foto: Jan Inge Skeie

jan.inge.skeie@evangeliesenteret.no

‍

Til tross for dette var moren en god og omsorgsfull mamma som klarte å ta seg av barna, tre gutter og ei jente.

—Det var mye festing i nærmiljøet der jeg bodde. Det var flere enn min far som hadde alkohol- og rusproblemer i samme boligkomplekset, forteller Tor Erik.

På skolen prøvde han alltid å hevde seg, og var klassenes bråkmaker.

—Det var nok fordi jeg prøvde å skjule det som skjedde hjemme. Vi var livredde for å bli sendt bort, og slik fortsatte det i hele barne- og ungdomstiden, forteller han.

‍

Stal drikkevarer av faren

Da han var 12 år gammel flyttet de innen bygda, og han måtte bytte skole. Heller ikke det førte til noen positiv forandring.

—Jeg begynte å røyke og drikke i 13-14 årsalderen. Det var jo mye alkohol hjemme, så stjal drikkevarer av min far. Med årene økte forbruket, allerede da jeg var omkring 15 år gammel begynte jeg med hasj, berettet 57-åringen.

Etter et par år kuttet han, sammen med en kamerat, ut hasjen. Men det skulle ikke vare så lenge.

—Jeg fortsatte med alkohol. Etter hvert ble det tabletter og amfetamin også. I denne perioden gikk jeg et år på videregående skole, men strøk med glans, sier han med ei alvorlig mine.

‍

Ble kristen

Etter forsøket på videregående skole fikk han noen strøjobber i kommunen. Som 23-åring ble det en forandring for Tor Erik.

—Jeg ble en kristen og klarte å slutte med rus. Pappa hadde blitt frelst et par år tidligere, beretter Tor Erik med et smil om munnen.

Faren, Kai Abrahamsen, hadde vært sjømann, og fikk alkoholproblemer etter dette. Da han ble kristen fikk han plass på Evangeliesenteret, nærmere bestemt på Dalanegården som lå mellom Vennesla og Birkeland. Kai var utdannet kokk, og jobbet som kokk på Evangeliesenteret i en årrekke. Han døde i 2009.

—Det gjorde nok ikke så veldig inntrykk på meg at han ble en kristen. Jeg tenkte vel at han var blitt religiøs. Han fortalte jo oss i familien om hva som var skjedd, men vi skjønte ikke hva det egentlig dreide seg om, forteller han med en liten latter.

Foreldrene til Tor Erik skilte seg da han var 14 år gammel. Mammaen giftet seg senere på nytt. Men den nye mannen ble syk og havnet på sykehus. Han tok imot Jesus bare noen dager før han døde.

—Han lå for døden. Men når noen spurte han hvordan det gikk, var det bare at «jeg har møtt Jesus».

‍

Gikk på møte

To år etter at pappaen ble kristen skjedde det noe i Tor Eriks liv.

—Jeg var på fylla. Dette var en mandag. Jeg traff noen fra Filadelfia Vennesla som var ute og vitnet. De snakket med meg, og inviterte meg til å komme på et møte den påfølgende fredag. De dagene frem til fredagen prøvde jeg å slutte med alkoholen, og svettet skikkelig ut, sier Tor Erik.

Fredagen kom, og Tor Erik gikk på møtet han var invitert til. I ettermøtet kom det en ned fra plattformen og spurte om han ville bli kristen.

—Han ble meg frem til første rad. Jeg tenkte egentlig at jeg bare skulle forandre meg, og få et nytt og bedre liv. Men i stedet fikk jeg et sterkt møte med Jesus, beretter han begeistret.

‍

Trengte hjelp

Tor Erik begynte å gå i Filadelfia. Men det var nok en tid der han var opphengt i mye loviskhet, og prøvde å få ting til i egen kraft. Han fikk seg også en kjæreste, men etter to år ble det brudd mellom dem. Da begynte han å drikke igjen. Dette fortsatte ett års tid.

—Da skjønte jeg at jeg trengte hjelp. Jeg kontaktet en kristen bekjent, Roald Amundsen, som dessverre er død nå. Jeg fikk komme hjem til han og kona hans, og sov ei natt der. Dagen etter kjørte han meg til Evangeliesenteret, inntakssenteret på Kløfta.

På vei østover mot Kløfta satt Tor Erik og drakk alkohol.

—Men tenk, dagen etter våknet jeg opp helt fin og fri for abstinenser av noe slag. Det ble siste gang jeg drakk, sier venndølen med glød i stemmen.

‍

Far og sønn på samme senter

I januar 1992 ble Tor Erik sendt fra Kløfta til Granlien Evangeliesenter. Og hvem andre enn pappaen var kokk der. Så var de altså far og sønn på samme Evangeliesenter.

—Jeg fikk veldig god hjelp av bestyreren, og de som arbeidet på Granlien. Jeg tok lappen på minibuss blant annet. Evangeliesenteret ble virkelig redningen og et vendepunkt i livet mitt, sier den tidligere rusmisbrukeren.

Sommeren 1992 reiste han til Østerbo for å gå på bibelskolen. Han fullførte der, og etterpå reiste han sammen med en medelev til Flisa. Sammen reiste de rundt i omkringliggende menigheter og sang og forkynte Guds ord i et års tid.

—Jeg lærte meg å spille gitar på noen dager, og han andre spilte bass. Det var ei fin tid, sier han.

‍

Fikk jobb

Senere reiste han tilbake til Sørlandet, nærmere bestemt Evje. Han var aktivt med i den lokale pinsemenigheten der, samtidig som han tok VK1 og VK2 på Blakstad videregående skole. Etter det første året flyttet han tilbake til hjembygda Vennesla. På skolen tok han også sertifikat for lastebil, og begynte etterpå å jobbe i Vennesla kommune. Senere fikk han jobb hos Kartevoll, en maskinentreprenør. Der kjørte han både lastebil og anleggsmaskiner.

—Jeg var også innom et par andre firmaer, og jobbet med dette frem til 2010. Men da møtte jeg veggen, og var totalt utbrent, sier 57-åringen som etter dette ble ufør.

Troen på Jesus har han bevart alle år etter tiden på Evangeliesenteret, og det har heller ikke vært noen sprekker.

‍

Bønnesvar

To dager før vi møter Tor Erik har han flyttet inn i ny leilighet. Det opplevde han som et bønnesvar.

—Jeg har aldri eid egen bolig, og har arbeidet med å få noe i fire år. Jeg søkte lån hos kommunen, men der fikk jeg ikke innvilget mer enn en million kroner. I Vennesla er det ikke noe å få for den prisen. Så det så håpløst ut, forklarer han.

Han hadde sett en leilighet som syntes kunne passe for ham, men den kostet over 1,5 millioner kroner. Seks dager før lånetilbudet på en million kroner gikk ut sendte han inn en epost med spørsmål om å få forhøyet beløpet.

—Svaret kom dagen etter. De ville gjøre et unntak akkurat på den leiligheten jeg ville ha. Så jeg fikk finansiert det. Det er bare bønnesvar, og en gave fra Gud. Og leiligheten ligger bare noen minutters gange unna der mamma bor. Hun ble også en kristen etter at mannen hennes døde i 2004. Så jeg har mye å takke for, avslutter Tor Erik Abrahamsen.