Forfulgt av Guds godhet

Glenn Duesund Fossengen (51) var kusk, hovslager, og trente Norges beste travhester. Samtidig var han rusavhengig. Da han fikk sitt livs tilbud om å overta en av landets største travstaller, måtte han derfor si nei. Etter det ble livet mørkt, og han tok nesten livet sitt, men kjærligheten til datteren fikk han til å velge livet og Evangeliesenteret.

‍

Tekst: Marit Joys Wigart

Foto: Marit Joys Wigart og privat

‍

Halden en vårdag i 2016. Glenn er på gudstjeneste i menigheten sin, Salen Halden. Der får han en overraskende profeti av pastoren. Pastoren ser Glenn jobbe med unge mennesker, og at mange blir frelst. Det er herlige ord, men Glenn avfeier dem.

– Det sier du bare fordi du trenger flere ungdomsarbeidere i menigheten, svarer han.

Glenn ler når han tenker tilbake på det.

– Jeg trodde virkelig ikke det var fra Gud. Men så kan jo Guds planer være helt annerledes enn vi har sett for oss, sier han med et smil.

Glenn fortsatte tilfreds i jobben på Østerbo som miljøarbeider og aktivitetsleder, og tenkte ikke mer på profetien. Helt til bestyreren på Østerbo spurte om han ville lede et nytt arbeid for de unge beboerne på Østerbo. «Absolutt ikke», svarte Glenn kontant, fremdeles overbevist om at ungdomsarbeid ikke var hans kall. Da begynte bestyreren, som var uvitende om profetien Glenn hadde fått tre år før, å si nesten det samme som Glenns pastor. Nå ble Glenn rørt.
– Det var som å høre profetien på nytt. Jeg forsto at det var Gud, og takket ja, sier han.

‍

Forebyggende effekt

Glenn merket fort at han var på rett plass. Gjennom enkle, ukentlige samlinger i kirken på Østerbo, fikk unge beboere møte Jesus og livet ble forvandlet. Glenn og ungdommene besøkte menigheter og skoler, der de sang, spilte, og delte vitnesbyrdene sine.

Han erfarte at de unge beboernes vitnesbyrd virket forebyggende på mange ungdommer.
– Mange kristne ungdommer, som har vokst opp i gode kristne hjem, blir på et tidspunkt nysgjerrige og tiltrukket av fest og alkohol. Noen innbiller seg at et lovløst liv med rus og kriminalitet er glamorøst. Disse ungdommene trenger å høre hvordan det livet i realiteten er, og hvor katastrofale følger det kan få. Det kan våre unge beboere fortelle dem, sier Glenn.

Etter besøk hos menigheter og skoler, har mange ungdommer fortalt uttrykt en ny takknemlighet for livet sitt, forteller Glenn.

‍

Travsport og rusmisbruk

Selv startet Glenn sin ruskarriere som 12-åring, og har sittet mange år i fengsel. En dårlig syretripp i tyveårene, gjorde at han kuttet ut alt stoff, unntatt hasj. Det røyket han til gjengjeld store mengder av.

Det til tross, fullførte han skolen, og studerte senere kjemi ved Fagskolen i Bergen. Som 18-åring ble han fascinert av hester og travsport.

– Jeg satt ofte på tribunen på Bjerke travbane og så hvordan de trente hestene, forteller Glenn.
En travtrener la merke til ungguttens interesse, og tok Glenn under sin ving.

– Terje ble en viktig farsfigur, og senere en god venn, sier Glenn.

Hestene ble Glenns store lidenskap. Han ble kusk, travtrener, og hovslager. Samtidig røykte han hasj daglig. Vel vitende om Glenns rusmisbruk, ga Norsk trav-selskap ham et ultimatum i 2002: Ville han fortsette i travsporten, måtte han ta imot rusbehandling. Glenn valgte en måned på Alfasenteret. Etter det røyket Glenn som før. Da fikk Terje en ny idé. Han bestemte seg for å sende Glenn til kameraten sin, Geir Arne, i Haugesund, i håp om at han kunne hjelpe. «Han er litt spesiell for han er kristen, men han er en kjempebra fyr», sa Terje til Glenn før han dro. Glenn skjønte fort hva han mente. Å bo hos Geir Arne og familien innebar bønn og lovsang hver morgen, og titt og ofte fortalte Geir Arne om Jesus.

– Til slutt ble jeg drittlei, sier Glenn, himler med øynene, og ler.

Det han syntes var verst, var når han og Geir Arne skulle kjøre tur-retur travløp. Kjøreturene varte ofte i timevis, og Geir Arne benyttet anledningene til å snakke enda mer om Jesus.

Glenn ler hjertelig.

– Åh, som jeg hatet de turene! Jeg kom meg jo ikke unna! Hadde jeg kunnet, hadde jeg satt meg baki hengeren med hestene i stedet!

‍

Kvelden Gud talte‍

På en av disse kjøreturene, hjem fra et travløp, begynte plutselig Geir Arne å profetere inn i Glenns liv.

– Jeg husker ikke lenger hva han sa, men ordene traff meg så kraftig. Jeg skjønte at jeg var full av synd og trengte frelse, for å unnslippe Guds dom.

Glenn glemmer ikke Geir Arne blikk den natten.

– Jeg forsto at det ikke var han som snakket, men Gud gjennom ham, så jeg ble egentlig redd. Da jeg gikk ut av bilen etterpå, traff Guds kraft meg så voldsomt, at jeg falt jeg ned i knestående, sier Glenn.

Før han la seg den natten, var han så rystet og redd at han styrtet en hel flaske Cognac for å få fred. To dager senere ba han sin første bønn til Gud. Det var litt av en ydmykelse, minnes Glenn.

‍

Sa nei til gyllen mulighet

En stund etter, fikk Glenn sitt livs tilbud: Ville ha overta en stor suksessfull travstall i Vestfold med 50-60 hester?

– Det var virkelig en gullkantet mulighet, men jeg innså at i min tilstand kunne jeg ikke påta meg et så stort ansvar, sier Glenn.
Det markerte slutten på hans karriere i travsporten. Etter det ble Glenns liv veldig mørkt. Så mørkt at han holdt på å ta sitt eget liv. Det var kjærligheten til datteren som gjorde at han likevel valgte livet. I siste øyeblikk kontaktet han sin kristne onkel, og han kjørte Glenn til Evangeliesenteret. Året var 2014. Siden da har Glenns liv blitt bedre enn han kunne drømt om. Etter rehabilitering, fikk han jobb som miljøarbeider på Østerbo. Snart ble han også aktivitetsleder, og begynte å forkynne Guds Ord. Ikke minst traff han sin kone, Beate, som han beundrer mer enn noen.

– Hun er det sterkeste mennesket jeg kjenner, sier han.

‍

Leder med dyrekjøpt erfaring

Det siste halvåret har nye dører åpnet seg for Glenn: Han er blitt baseleder på Østerbo (ansvaret for Østerbos miljøarbeidere), styreleder for Østerbos idrettslag, og er blitt valgt inn i eldsterådet i Salen Halden. Som leder er Glenn opptatt av å delegere oppgaver og ansvar, og se etter styrkene hos sine medarbeidere og beboere.

– Jeg har lært å se forbi svakhetene, og elske fram de gode egenskapene og talentene Gud har gitt dem.
Han påpeker at å lede miljøarbeiderne på Østerbo, er ganske annerledes enn å lede en «vanlig» arbeidsstokk.

– Over halvparten har rusbakgrunn, som meg, og jobben er en del av ettervernet deres. Derfor jobber jeg hele tiden med å forstå hvordan jeg kan få fram potensialet deres, uten å legge for stort ansvar på skuldrene deres. Jeg vil hjelpe dem å gradvis vokse ut av noe, og inn i noe nytt, sier han.

Glenn mener at rusbakgrunnen er hans viktigste styrke som leder.

– Jeg kan se folk i øynene og si at jeg har vært der de er. Jeg forstår dem og vet hva de går gjennom. Samtidig kan jeg vise dem veien til frihet, sier han.

‍

Tålmodighet og tro til Gud

Å jobbe med Evangeliesenterets beboere lærer Glenn mye. For eksempel at han ikke kan sette sine egne standarder på andre mennesker.

– Som fersk miljøarbeider trodde jeg at alle beboere var like motiverte som jeg hadde vært. Derfor forventet jeg ting av dem, som de åpenbart ikke var klare for. Det måtte jeg slutte med. Jeg lærte å møte mennesker der de er, være tålmodig, og tro at Gud gjør sitt verk, på sin måte og til sin tid. Vi mennesker kan bli utålmodige med hverandre, og for eksempel tenke: «Nå må den personen få disse tingene på plass i livet sitt». Men Gud, som vet alt, ser at det kanskje er helt andre ting som er viktig for den personen nå. Derfor fokuserer jeg på å overgi mennesker til ham og ikke blande meg inn for mye.

‍

Holde brannen levende

Både i liv og tjeneste har særlig ett ord betydd mye for Glenn: «Derfor, min kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare da jeg var hos dere, men mye mer nå ved mitt fravær, så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven!» (Fil. 2,12) Det ordet ga Gud ham dagen før han begynte som baseleder.

– Det ordet forteller meg at uansett hvilken rolle eller tjeneste jeg har i Guds rike, må jeg fortsette å «jobbe på min frelse». Uansett hvilke posisjoner Gud gir meg gjennom livet, kan jeg aldri lene meg tilbake og la brannen slukke, fordi jeg tror at «nå er jeg i mål». Jeg må alltid følge Jesus videre, være brennende, og fokusert på misjonsbefalingen: Arbeide for at mennesker skal få møte Jesus og få del i evig liv. Dette må være drivkraften i alt jeg gjør.

‍

Om meg:

• Må ha hver morgen: Kaffe!!!!
• Får meg til å le: Jeff Dunham
• Beste maten: Selvfisket ny dratt Ørret!
• Leser akkurat nå: Acres of Diamonds av Jentezen Franklin
• Favoritt feriested: Vestlandet med familien.
• Favoritt bibelvers: Salmene 118:8: «Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på et mennesker.»
• Beundrer: Kona og datteren min. Men først av alt beundrer jeg Jesus!
• Gjør meg sint: Urettferdighet.
• Takknemlig for: Herrens daglige bevarende nåde i mitt liv.

Fakta

• Glenn Duesund Fossengen
• Gift med Beate
• Fire barn
• Bor i Halden
• Baseleder, aktivitetsleder, og leder arbeidet for unge beboere (U30) på Østerbo. Styreleder for Østerbos idrettslag, og eldstebror i Salen Halden.