- Et møte med Jesus forandret alt!

Hverdagen til Stephane (44) besto av penger, ran og rus, men da den den steinharde Oslo-gutten fikk et kraftig møte med Jesus, ble livet momentant forandret.

‍

Tekst: Dag Buhagen

Foto: Dag Buhagen / privat

- Jeg vokste opp i drabantbyen Oslo, i et hjem med rus og lite rammer. Mens andre barn ble ropt inn klokken sju på kvelden, kunne jeg være ute til klokken tolv på natta. Jeg tok derfor tidlig ansvaret for meg selv og begynte å være sammen med eldre mennesker med negativ påvirkning. Det innebar alkohol og rus allerede i 13-14 års alderen, sier Stephane (44).

Ganske tidlig ble barnevernet innblandet og Stephane havnet på ungdomshjem.

- Jeg var der en tid, men jeg var så umulig at jeg til slutt ble kastet ut. De visste ikke hvor de skulle gjøre av meg, for på skolen fikk jeg heller ikke lov å være.

I fengsel

Stephane fant raskt tilhørighet blant de kriminelle miljøene i Oslo.

- Det var et ganske tungt, kriminelt miljø, og som 17-åring havnet jeg i fengsel for første gang. Der ble du kjent med enda flere «gærninger» med mange fengselsdommer. Dette ble et springbrett inn i et enda hardere, kriminelt miljø. For meg ble det tøft og havne i fengsel for da oppnådde man status.

Ransmiljø

De neste årene var Stephane stadig i politiets søkelys, og han ble en del av det beryktede ransmiljøet som herjet i Norge på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Flere av ranene fikk stor nasjonal oppmerksomhet i ulike riksmedier.

- Det var hovedsakelig, væpna ran - såkalte «sjokkbrekk» av gullsmeder, urmakere og lignende butikker. En periode spesialiserte vi oss på å tømme spillautomater på kjøpesentre og bensinstasjoner. Vi hadde alltid mye penger, så jeg levd ikke på gata som mange rusmisbrukere.

Også pengetransporter ble ranet, og Stephane fikk etterhvert flere dommer og lengre opphold i fengsel. Til sammen har han sittet seks år av livet innenfor murene.

- Jeg har egentlig alltid vært en samvittighetsfull person. Derfor var jeg nødt til å ruse meg tungt. Jeg hadde aldri klart å rette en pistol mot noen uten å bruke narkotika. Samvittigheten for fortiden er noe jeg også har måttet bearbeide etter at jeg ble frelst, sier han alvorlig.

Dødsangst i Hellas

Stephane var innom flere statlige institusjoner for å prøve å få bukt med rusproblemene.

- Det fungerte dårlig, for jeg rusa meg i skjul der inne også. Når jeg var rusfri, satt jeg bare og ventet på å komme ut, for da kunne jeg feire med en ny fest, sier han.

Etter hvert flyttet Stephane til Hellas og øya Naxos, men livet med rus og angst ble stadig verre.

- Under tiden i Hellas hadde jeg en kjæreste som var kristen, og hun ba for meg mye. Jeg hadde fått en Bibel av henne, og den la jeg på brystet hver kveld når dødsangsten kom, så ødelagt var jeg! Da jeg var barn, oppsøkte jeg ofte kirken alene. Jeg har derfor alltid hatt en slags tro, men ikke et personlig forhold til Jesus.

Demningen brast

Til slutt ringte kjæresten til Evangeliesenteret, og Stephan bestemte seg for å takke ja.

- De første dagene på inntaket, lå jeg på rommet og var helt ødelagt. Den fjerde dagen klarte jeg å snike meg ned til fellessamlinga. En av de ansatte spurte om han kunne be for meg.

Jeg var steinhard og sa «ja», men hadde liten tro på dette. Der tok jeg feil! I det han ba for meg, rykket jeg til, og plutselig var det en demning som brast på innsiden av meg. Jeg hadde sjelden felt en tåre offentlig foran mennesker, men nå strømmet tårene på. Jeg tok imot Jesus og kjente at alt russug, angst og frykt forsvant.

- For meg var det en veldig spesiell situasjon. Bare noen måneder tidligere hadde jeg sittet å sett på kristen-tv og trodd de var en gjeng med hjernevaska gærninger. Plutselig var jeg blitt helt «halleluja» selv, sier Stephane og ler.

Guds fred

Stephane reiste etter hvert til Østerbo, men under turen var han svært nervøs for hva som ventet ham.

- Da jeg kom inn på området, opplevde jeg likevel noe spesielt. Det føltes som det var en kuppel av fred over stedet, og all nervøsitet forsvant! På Østerbo fikk jeg forkynnelse av Guds ord hver dag, noe som gjorde en stor forandring i livet mitt. Etter hvert begynte jeg også på kokkelinja på Østerbo videregående.

Til Polen i skam

Sommeren 2018 flyttet Stephane ut av senteret. Han fikk en leilighet og ble del av en menighet

- Etter hvert begynte jeg å bli litt passiv. Jeg droppa noen gudstjenester og tenkte at nå fikser jeg livet selv. Men da romjula kom, satt jeg ensom i leiligheten min. En kamerat ringte og inviterte meg til et utested. Der ble fristelsen for stor, og jeg drakk meg full. Jeg fikk så dårlig samvittighet, men i stedet for å stoppe, valgte jeg heller å døyve skyldfølelsen med enda mer alkohol. Det førte til at jeg flyktet skamfull til Polen der det også ble mye rot.

Viktig flytur

Etter noen uker reiste Stephane tilbake til Norge. Han hadde mye skam og følte han hadde «falt ut» av det kristne fellesskapet.

- Jeg kom så i prat med noen kristne venner i Haugesund som inviterte meg over fjellene. Turen skulle bli et vendepunkt i livet mitt. Jeg har derfor rammet inn selve flybilletten og hengt den opp i butikken min, med datoen 3. november 2021.

I Haugesund ble han kjent med medarbeiderne ved Evangeliesenterets kontaktsenter i byen, samt menigheten Troens ord.

- Jeg kjente med en gang på et fellesskap og følte at jeg var kommet hjem. På kontaktkafeen gikk vi rundt i byen for å hjelpe de utslåtte. Det var helt fantastisk, og jeg forsto raskt at det var her Gud ønsket jeg skulle være. Det var som den siste puslespillbrikka falt på plass i livet mitt.

«Kongebarn»

I dag bor Stephane fortatt i Haugesund der han er aktivt med i kontaktkafeen til Evangeliesenteret og i menigheten Troens Ord. I tillegg driver han firmaet Kongebarn som selger klær med kristne motiver og trykk.

- Jeg startet egentlig opp i 2018 da jeg fikk en idé om å trykke motiver på klær for venner og bekjente. Etter hvert vokste interessen, og i dag er det en liten side jobb. Jeg har en egen nettbutikk, samt et lokale i Haugesund som er oppe etter avtale. I tillegg reiser jeg rundt på kristne stevner. Navnet «Kongebarn» var noe som bare kom til meg, for vi kristne er jo det! Dette er en fin måte å kunne vitne om Jesus på og hva han har gjort i våre liv!