Alt ble nytt – mistet døtrene i overdose

– Hadde det ikke vært for Evangeliesenteret, hadde jeg ikke vært i live, sier evangelist og tidligere beboer Anne Lise Gulbrandsen. 

Det er 36 år siden Anne Lise skrittet over dørstokken til Evangeliesenteret for første gang. Den gangen var hun bare ungjenta, men hadde likevel rukket å leve mange år i rus og prostitusjon på gata i Oslo og København. Hun hadde mistet både mann og to barn i overdoser, og holdt på å ta livet sitt, da det utenkelige skjedde.

‍

Tekst: Marit Joys Wigart

Foto: ESTV

‍

REDDET I SISTE STUND

– Jeg satt på gulvet i en leilighet i Kristiansand og ville ta livet mitt. Jeg hadde samlet alt dopet jeg hadde og planla å sette dødsdosen i én smell. Mens jeg holdt på med det, hørte jeg plutselig en høy stemme i rommet som sa: «Ludvig Karlsen». Jeg ble så forskrekket og trodde det hadde tippet for meg. Så hørte jeg stemmen på nytt. Høyt og tydelig sa den: «Min nåde er nok for deg, Anne Lise.» Stemmen gjentok det tre ganger. Da skjønte jeg hva det dreide seg om. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og løp hjem til foreldrene mine, som bodde i samme nabolag. «Nå må jeg på noe som heter Evangeliesenteret», sa jeg til dem. Dagen etter kjørte min far meg til Evangeliesenterets inntak. Etter et kort opphold med avrusning der, fikk jeg plass på Elvesus rehabiliteringssenter. Det var et kvinnesenter som Evangeliesenteret hadde i Finnskogen den gangen, i 1988, forteller Anne Lise.

‍

OVERGREPENE INGEN OPPDAGET

Anne Lise husker barndommen sin som svært vond og vanskelig.

– Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var fire år, og ingen oppdaget det. Jeg har mange ganger tenkt at det var rart at mamma og pappa ikke fanget det opp, sier Anne Lise.

I tillegg ble hun mobbet på skolen.

– Så det var ingen god barndom, sier hun.

Da familien etter hvert flyttet til noen høyblokker i Kristiansand, ble ting litt bedre. Anne Lise fikk flere venner og deltok i leken. Hun begynte å svømme og spille håndball, og utmerket seg i begge idrettsgrenene.

– Jeg var blant de beste linje-spillerne i håndball og skåret mange mål, så de skrev mye om meg i avisen, sier Anne Lise og smiler.

IDRETT OG FYLL

Idrettsmiljøet var ikke bare sunt og positivt.

– Det var mye festing, og vi drakk store mengder alkohol. På en av festene ble jeg dratt med inn på et rom av en gutt, og der skjedde det noe som aldri skulle skjedd.

Anne Lise blir stille før hun fortsetter:

– Det var etter det at jeg begynte å selge meg på gata. Det hadde jeg aldri gjort før, sier hun.

Da hun var 14 år, droppet hun ut av skolen, og da hun var fylt 16 flyttet hun til Oslo.

– Der ruset jeg meg og gikk på gata for å skaffe penger til stoff. Jeg fant også noen venner på gata, som egentlig ikke var venner, men vi holdt sammen i gatemiljøet.

Flere ganger kom Anne Lise opp i farlige situasjoner.

– Den farligste episoden var den gangen jeg ble med en mann ut i båten hans. Han viste seg å være helt gal. Han bandt meg med tau og kastet meg over bord. Jeg var sikker på at livet mitt var over, men så kom det noen mennesker i en båt og reddet meg.

‍

MISTET MANN OG TO BARN

Anne Lise har ikke ord for hvor mye et slikt liv ødelegger deg som menneske.

– Prostitusjon er bare helt forferdelig. Det skader ikke bare kroppen din, men sjelen. Du klarer ikke være glad i deg selv lenger, mister all selvrespekt, og tror til slutt at du ikke er verdt noe. Selv utviklet jeg en sterk selvforakt og hatet jeg meg selv til slutt. Til slutt ville jeg bare dø, for jeg følte ikke at jeg hadde noe å leve for, forteller Anne Lise.

Etter mange år i Oslo, flyttet hun til København. Der fortsatte gatelivet.

– En dag jeg var på pub, traff jeg en mann hyggelig mann som levde et normalt og ordentlig liv. Vi ble kjærester, men jeg fortalte ham aldri om jobben min på gata. Jeg tror han hadde sine tanker om hvordan jeg skaffet meg penger, men han spurte aldri. Vi fikk en sønn sammen, men forholdet tok etter hvert slutt, og jeg flyttet til foreldrene mine med sønnen min.

Etter mange år, forelsket Anne Lise seg på ny. Denne gangen var det i en mann hun omtaler som mannen i sitt liv. Mange år senere traff Anne Lise «mannen i sitt liv».

– Vi giftet oss, fikk to døtre, og jeg håpet på et langt og godt liv sammen, forteller Anne Lise.

Det gikk så galt som det kunne gå. Flere år senere mistet Anne Lise først mannen i overdose, senere begge døtrene.

‍

VED DØTRENES GRAV 

Anne Lise står med to buketter med hvite roser på en stor kirkegård i Kristiansand. Hun peker på to gravstøtter der navnene til døtrene hennes er inngravert: Mona og Beate Veronica.

– Det er så tragisk, at jeg klarer nesten ikke tenke på det. Jeg får så vondt i hjertet mitt, og føler meg så fortvilet og maktesløs, sier Anne Lise og tørker bort tårer fra kinnene.

Hun bøyer seg ned og legger de vakre rosene ved hver grav.

– De var så fine jenter. En gang sa de til meg: «Mamma, du må aldri glemme at vi har tilgitt deg.»

Anne Lise må tørke bort nye tårer.

– Jeg trøster meg med at en dag skal jeg få treffe dem igjen i himmelen.

‍

TAKKER JESUS OG EVANGELIESENTERET

At Anne Lise lever i dag, kaller hun et mirakel.

–Hadde det ikke vært for Jesus og Evangeliesenteret hadde jeg ikke levd, sier hun kontant.

Men på det lille kvinnesenteret Elevesus, langt inni Finnskogen i 1988, fikk Anne Lise lov å begynne et helt nytt liv.

– På Evangeliesenteret ble jeg kjent med Jesus og han ga meg trygghet og kjærlighet. Også de som jobbet der på Elvesus ble til så stor hjelp for meg. Vi hadde mange gode samtaler og de tok seg så godt av meg. Det var også veldig godt for meg at det bare var kvinner på det senteret, for med min bakgrunn hadde jeg en sterk frykt for menn og trengte tid til å bli helbredet og oppreist, sier hun.

Forandringen hun gjennomgikk tok tid.

– Jeg ble fort ferdig med rusen, men det tok tid å lære å leve et nytt liv. Jeg måtte få nye venner, lære å tenke nytt, ta gode valg, og skape nytt innhold i hverdagen. Det var en total helomvending og det krevde både tid og innsats, sier Anne Lise.

Etter to år på Evangeliesenteret Elevesus, gikk hun to år på Filadelfia Oslos bibelskole.

– Det var også en viktig tid, som bidro til tilfriskning, sier hun.

‍

ET GODT LIV

Etter rehabilitering og bibelskole, fulgte mange år der Anne Lise reiste rundt med Evangeliesenteret til ulike menigheter i Norge. Hun delte vitnesbyrdet sitt om hvordan Jesus hadde reddet livet hennes, hjelpen hun hadde fått i Evangeliesenteret, og etter hvert begynte hun også å forkynne evangeliet. I over 20 år var hun en av evangelistene i Evangeliesenteret, og få hadde like stor pasjon og lidenskap som Anne Lise, når det gjaldt å fortelle mennesker om hvordan Jesus kan redde et havarert liv. Det var fyr og flamme, noe som ikke har avtatt selv om hun har passert 70 år. I dag bor hun i Froland i Agder, og trives godt i pinsemenigheten til Jørn og Pernille Strand.

– Jeg har det så bra i dag. Jeg har fått fred i hjertet mitt, sier hun mens øynene stråler av glede og takknemlighet.

– Jeg trodde aldri jeg skulle få det så bra. Hvis jeg treffer folk som har det vanskelig, prøver jeg å henvise dem til Jesus og Evangeliesenteret, så de kan få den samme gode hjelpen som en gang reddet livet mitt, avslutter hun.

‍